Husk å ikke sammenligne din egen innside med andres utside

Det er sommer og sommerferie, og allerede flommer sosiale medier over av hyggelige og glade bilder, med lykkelige mennesker i vellykkede konstellasjoner. Og det er utrolig fint å se at så mange har det bra og koser seg på ferie.

 

Men kanskje sitter noen med en klump i magen og legger ut det vellykkede bildet av det lykkelige paret mens kveldene egentlig tilbringes til diskusjon og krangler om hvorvidt man skal holde sammen eller ikke. Eller kanskje sitter en annen og poster nok et bilde om hvor herlig det er å trene, når han aller helst skulle hatt noen å snakke åpent med om all uroen han kjenner.

 

Det er ikke mitt ønske å moralisere over posting på sosiale medier. Jeg mener ikke at vi skal slutte å dele bilder av fine stunder med hverandre.

 

 

Til deg som føler deg alene

 

Dette er til deg som tror du er alene om å ikke få til alt. Til deg som sitter med vonde følelser på innsiden og tror du er den eneste. Eller deg som sitter på den ene siden og synes livet ser så mye lettere ut på andre siden. Til deg som føler deg alene, når alle andre er sammen.

 

Dette er til alle oss som kjenner oss selv på innsiden og ser alle andre på utsiden.

 

Til de unge som sitter hjemme og ser hvor tilsynelatende kult andre har det på den festen de selv ikke ble invitert til, og langrennsløperen  (og mange med ham) som etter år med å holde på en stor hemmelighet endelig turte å komme ut som homofil. Og de såkalt vellykkede som ser ut til å ha alt og som plutselig en dag velger å ta sitt eget liv. 

 

Hvor mye vet vi egentlig? Hvor mye kan vi se?

 

 

Vår egen innside

 

 

Det er viktig å huske på at vi ikke kan sammenlikne vår egen innside med andres utside. For på utsiden ser det ofte bra ut. Det synes ikke alltid hvordan det er på innsiden, selv om vi kanskje tror det selv. Nylig så jeg noen bilder av meg selv fra denne tiden i fjor hvor jeg hadde det vanvittig vondt. Smilet var på plass og at jeg gikk i stykker på innsiden, syntes ikke på utsiden.

 

En psykolog fortalte meg en gang at hennes erfaring var at jo flottere “utsiden” er, jo skjørere er det ofte på innsiden. At utsiden gjerne ble bygget opp rundt et lite barn som ikke følte seg verdt å bli elsket som man er, for den man er. Da blir det desto viktigere å være perfekt på det man gjør og hvordan man ser ut.

 

Så når vi blar oss gjennom sosiale medier på en gråværsdag, og møter hun som “har alt” og han som “får til alt”, så kan vi jo ha det i bakhodet. Vi er kanskje ikke så forskjellige tross alt.

 

 

Ser så lett ut for andre

 

 

Ofte ser det ut som alle andre får til alt det der som jeg gjerne skulle fått til. Det ser så lett ut for andre. Men hva vet vel jeg hva som foregår på baksiden av det jeg får se, og hva vet vel de om hva som egentlig foregår hos meg. Kanskje tenker de akkurat det samme som meg.

 

Det tegnes et heller uskjønt bilde av moren til skilsmissebarnet Julius i Perlehviskeren og Natthaven, som forlater barnet og ekteskapet sitt for å følge sin egen karriere. Det er lett å dømme denne kvinnen som gjør noe av det værste en mor kan gjøre, sett med samfunnets moralske øyne – å forlate sitt barn. Men hva vet vi egentlig om hva som foregår inni henne?

 

Kanskje tror hun at han har det best slik? Kanskje er hun egoistisk? Det vet vi ikke, hvis vi ikke følger med og bare ser henne fra utsiden.

 

 

God sommer!

 

Nå tar jeg sommerferie fra bloggen, med en anbefaling om å lese diktet Richard Cory (av Edwin Arlington Robinson, 1869-1935). Teksten sendte sjokkbølger gjennom meg første gang jeg leste det. Fortsatt griper det meg like sterkt.

 

For meg er dette diktet en evig viktig påminnelse om at vi ikke kan vite hva som foregår hos andre hvis vi ikke lytter og ser etter, og hvor viktig det er å være gode mot hverandre – også de som synes å være velsignet på en evig magisk sky. Noen er flinkere til å “ta seg sammen” og dessverre finnes det mange Richard Cory’er blant oss. 

 

God sommer – vær snille mot hverandre og mot dere selv, ta vare på det som er viktig, sett alt annet på pause.

 

Og husk at folk er folk, og ingen er bare en utside.

 

Tekst Cathrine L Wilhelmsen

Illustrasjon Christoffer Paulsen

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *